Undervannsbilde av tareskog mot blå himmel
Tareskog
Erling Svensen

Karbonlagring

Tareskogen binder og lagrer karbon og har en viktig rolle i klimaregnskapet. Indikatoren karbonlagring måler hvor mange tonn CO2 som er lagret i tareskogen i kystkommunene i Nord-Norge.


May 23, 2022:
Hege Gundersen Seniorforsker, NIVA

Les mer om karbonfangst og lagring i tareskogen her.

Beregning av stående biomasse og karbonlagring i tareskogen

For å beregne hvor mye karbon som lagres i tareskogen, må man først estimere den stående biomassen av tareplanter, som igjen beregnes ut fra det totale arealet av tareskog. Det er uoverkommelig å måle arealet av tareskog langs hele kysten. Dette blir derfor beregnet ved hjelp av en statistisk modell som er basert på målinger av tareskog i et representativt utvalg av steder langs kysten.

En detaljert beskrivelse av metoden for beregning av biomasse og utbredelse av tareskog og lagring av CO2 langs norskekysten finner du her.

Biomasse av stortare og sukkertare

Stortare (Laminaria hyperborea) og sukkertare (Saccharina latissima) er de viktigste tareartene i Norske tareskoger. Data fra mer enn 10 000 observasjoner av tare langs kysten av Norge ble brukt i en statistisk modell som beskriver sammenhengen mellom tettheten av tare og miljøvariable som bølgeeksponering, strøm, dyp og lys. Siden disse miljøvariablene er kjent langs hele kysten, kunne vi ved hjelp av modellen beregne (estimere) tettheten av stortare i heldekkende områder. Sukkertare og stortare ble modellert i separat. Tareskog var definert som områder med mer enn 5 planter per m2. Antatt biomasse per m2 ble deretter beregnet ut fra modeller som viser hvordan vekten av tareplantene varierer med dyp, hentet fra Gundersen et al. (2021).

Nedbeiting av kråkeboller

Tareskogen er mange steder beitet ned av kråkeboller. Modellen for stortare er antatt å ta hensyn til dette. Sukkertaremodellen, derimot, fanger ikke opp kråkebollesituasjonen i Troms og Finnmark tilfredsstillende, og effekten på sukkertare er derfor ikke inkludert i de kommunevise estimatene.

Beregning av CO2 lagret i tareskogen

Den totale mengden tareplanter ble summert innenfor hver av kystkommunene i Nord-Norge. Dette ble videre omregnet til stående tare-biomasse ut fra Gundersen et al. (2021) sine dybde-spesifikke modeller.

I karbonberegningene ble det antatt en tørrvekt/våtvekt ratio for tare på 15 %, og et karboninnhold på 31 % av tørrvekten. Til slutt ble lagret karbon i tareplantene omgjort til CO2 ekvivalenter.

Karbonfangst og -lagring

Tareplantene skifter flesteparten av bladene hvert år. En del av de døde plantedelene transporteres ut av tareskogen og begraves på havbunnen, kystnært eller på dypet. Det har blitt beregnet at stortareskogen avgir om lag 62 % av biomassen hvert år, og av dette blir om lag 25 % tatt ut av kretsløpet og lagret, enten i form av partikler eller løst organisk materiale. Det betyr at grovt regnet så blir karbon tilsvarende ca. 16 % av karbonet i den stående biomassen av tareskog tatt ut av kretsløpet hvert år og lagret i sedimentene.

I tillegg til å lagre CO2 i levende tareplanter, så bidrar tareskogen ned andre ord også til å ta ut CO2 fra havet og lagre den i sedimentene på havbunnen. Les mer om karbonfangst og -lagring her.

Usikkerhet og begrensinger

Modellen som brukes til å estimere tetthet av tare er, som alle modeller, ikke eksakt. Spesielt sukkertaremodellen er basert på data som ikke er innhentet for formålet, slik stortaredataene er. I tillegg finnes ikke gode data på substrat, altså hvilke deler av havbunnen som er fjell og hvilke som er bløtbunnsområder, slik at vi risikerer å predikere tare der miljøforholdene i virkeligheten ikke er til stede og omvendt.

Modellene tar heller ikke hensyn til lokal sjøtemperatur eller saltholdighet. I tillegg er det vanskelig å ta hensyn til kråkebollesituasjonen i nord i disse modellene, både fordi vi ikke har gode nok data på tilstedeværelsen av kråkeboller og fordi disse forholdene er i stadig endring.

Tareskogen er i endring som følge av nedbeiting av kråkeboller, klimaendringer, utslipp av næringssalter og formørking av kystvannet. Indikatoren er derfor avhengig av overvåking av statusen til tareskogen og en jevnlig oppdatering av modellene.

Kilder