Sjarken Saga klar for Lofotfisket
Ann Eileen Lennert (UiT)

Lokale fiskerier

Levende kystsamfunn er avhengig av bærekraftige lokale fiskerier. Indikatoren Lokale fiskerier måler tilstanden til lokale fiskerier i kommunen. Den består av tre delindikatorer: Utviklingen i antall fiskere, utviklingen i antall små kystfiskefartøyer, og andel lokal verdi av fisket.


May 27, 2022:
Sigrid Engen Postdoktor, Norsk institutt for naturforskning
Per Fauchald Seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning

Utvikling i antall fiskere

Denne delindikatoren viser utviklingen i antall fiskere over en tiårsperiode per kommune.

Tallene er hentet fra Fiskeridirektoratets fiskermanntall. Dette er et register over fiskere i Norge hvor alle fiskere som har fiske som full- eller deltids levevei skal registreres.

I registeret skilles det mellom full- og deltids fiskere. I Kystbarometeret viser vi samlet antall, og skiller ikke mellom disse to gruppene.

Vi viser følgende statistikk:

Antall fiskere: Antall fiskere bosatt i kommunen sier noe om fiskeriaktivitet og rekruttering til fiskeriene. Disse personene bidrar med personskatt til kommunen, men bidrar ikke nødvendigvis til den lokale fiskeriaktiviteten siden de kan arbeide på fartøy som er registrert eller opererer andre steder.

Utvikling i antall fiskere: Endring i antall fiskere i kommunen de siste 10 årene.

Det har vært en nedgang på 20 % i antall fiskere i Nord-Norge de siste 10 årene -fra 6515 fiskere i 2009 til 5193 fiskere i 2019.

Det er imidlertid variasjon mellom kommunene, hvor noen kommuner har hatt en svak økning mens andre kommuner har hatt en ganske stor nedgang. Indikatoren sier derfor noe om i hvilken grad hver enkelt kommune har opprettholdt eller økt fiskeriaktiviteten.

Utvikling i antall små kystfiskefartøy

Denne delindikatoren viser utviklingen i antall fiskefartøy som har en faktisk lengde mindre enn 11 meter over en tiårsperiode per kommune.

Tallene er hentet fra Fiskeridirektoratets fartøyregister på direkte forespørsel til Fiskeridirektoratet. Alle fartøy og båter som brukes til yrkesmessig fiske eller fangst skal føres i dette registeret over merkepliktige norske fiskefartøy.

I Kystbarometeret bruker vi statistikk over fartøy på under 11 m – den såkalte sjarkflåten. Denne fartøygruppen har blitt brukt til å definere småskala fiskeri i en norsk kontekst (les mer om sjarkflåten her), og det er gjerne en tettere kobling mellom disse små og mindre mobile fartøyene, og lokal småskala fiskeindustri, enn for større fartøy.

Vi viser følgende statistikk:

Antall små kystfiskefartøy: Antall fartøy under 11 meter i kommunen. Gir en indikasjon på små-skala fiskeriaktivitet i kommunen. Som en følge av samfiskeordningen kan det være variasjon i aktiviteten til fartøy i denne gruppen.

Utvikling i antall små kystfiskefartøy: Endring i antall fartøy under 11 meter i kommunen de siste 10 årene.

For Nord-Norge har det vært en nedgang på 9 % i antall fartøy i denne gruppen de siste 10 årene -fra 2856 fartøy i 2009 til 2594 fartøy i 2019.

Generelt har nedgangen i sjarkflåten vært mindre enn nedgangen for de andre fartøygruppene. Dette skyldes at fartøy under 11 meter har vært unntatt strukturkvoteordningene i fiskeriene.

Det er variasjon mellom kommunene i endring i antall fartøy i sjarkflåten, og endringen gir en indikasjon på i hvilken grad småskala fiskeri styrkes eller svekkes i kommunen.

Andel lokal verdi

Denne delindikatoren måler andelen av fisket i kommunen som utføres av lokale fiskere og landes lokalt. Den beskriver hvor stor del av fisket i kommunen som faktisk blir igjen i kommunen i form av verdier for lokale fiskere og fiskemottak.

Dataene er hentet fra Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister hvor fangstdata er koblet til fartøydata.

Disse dataene er svært omfattende, og inneholder detaljerte data for hver enkelt fangst som er landet. Fangstene er oppdelt på art, og for kommunene i Nord-Norge i 2019 var datasettet på 558197 observasjoner. Fra dette datasettet hentet vi ut:

  • Fangstår -året for fangst
  • Landingskommune -kommune hvor fangsten er landet
  • Fartøykommune -kommunen hvor fartøyet hører hjemme
  • Lokasjon og hovedområde -angivelse av hvor fangsten ble tatt
  • Fangstverdi -beløp utbetalt til fisker (+ etterbetaling)

Kobling av fangst til kommune

Hver fangst i Fiskeridirektoratets database er angitt med et hovedområde og en lokasjon som viser til hvor fangsten ble tatt. Hovedområder er relativt store områder, og hvert hovedområde består av flere lokasjoner som gir en mer nøyaktig stedsangivelse. For å knytte fangstene til kommune, ble lokasjonene koblet til kommunekartet. Kun lokasjoner som overlappet med kommunene ble med i datasettet. Der hvor lokasjonene overlappet med flere kommuner, beregnet vi arealandeler -dvs. arealandelen av lokasjonen som er innenfor kommunegrensene. Deretter ble fangsten i lokasjonene fordelt på kommuner avhengig av arealandeler.

Angivelsen av lokasjoner kan være usikker, spesielt for fangster tilbake i tid og for fangstoperasjoner som går over store områder. Hovedområdene på sin side gir en svært grov fordeling av fangster på kommuner. Inkludering av lokasjoner tilfører ytterligere informasjon, og gjør derfor fordelingen mer nøyaktig. Vi forventer ikke noen systematiske feil (bias) i lokasjonene, og gitt det store datamateriale, mener vi at lokasjonene samlet sett gir et rimelig bilde på fiskeriene.

Kartet viser Fiskeridirektoratets hovedområder (røde linjer) og lokasjoner (svart rutenett) og kommunene i Kystbarometeret.

Andel lokal fangstverdi

Fra datasettet beregnet vi:

  • Total fangstverdi: Verdi (NOK) av fisk oppgitt til å ha blitt fisket på lokasjoner i kommunen.
  • Lokal fangstverdi: Verdi (NOK) av fisk oppgitt til å ha blitt fisket på lokasjoner i kommunen og som ble landet i kommunen og som ble fisket av fartøy hjemmehørende i kommunen.
  • Andel lokal verdi: 100 x Lokal fangstverdi/Total fangstverdi.

I henhold til beregningene, var den samlede verdien av fisket innenfor kommunegrensene i Nord-Norge på 7,7 milliarder kroner i 2019. Av dette ble 17 %, eller fisk for 1,3 milliarder kroner, fisket av lokale fiskere og levert lokalt.

Lokale fiskerier -indikator

Indikatoren for Lokale fiskerier er satt sammen av tre delindikatorer:

  • Utvikling i antall fiskere (siste 10 år) beskriver utvikling i fiskeriaktivitet i kommunen (datasett: Fiskermanntallet)
  • Utvikling i antall små kystfiskefartøyer (siste 10 år) beskriver utvikling i småskala fiskeriaktivitet i kommunen (datasett: Fartøyregisteret)
  • Andel lokal verdi av fisket beskriver andelen av fisket i kommunen som fiskes og bearbeides lokalt (datasett: Landings- og sluttseddelregisteret)

Legg merke til at de tre delindikatorene er hentet fra tre forskjellige og uavhengige datasett.

For å gjøre datasettene dimensjonsløse og mindre avhengig av ekstremverdier, ble delindikatorene rangert mellom kommuner. Vi brukte rankverdi på en skala fra 1 (lavest score) til 100 (høyest score).

Utvikling i fiskere og fiskefartøy måler utvikling i fiskeriaktivitet, og er derfor delvis indikatorer for den samme egenskapen. Disse indikatorene var derfor også positivt korrelert (Pearson’s r = 0,73). Andel lokal verdi var imidlertid i liten grad korrelert med de to andre delindikatorene (Pearson’s r = -0,15 (fiskere) og 0,05 (fartøy)). Andel lokal verdi var imidlertid positivt korrelert med antall fiskere (Pearson’s r = 0,69) og antall fartøy (Pearson’s r = 0,70), og reflekterer derfor også til en viss grad generell fiskeriaktivitet i kommunen.

Indikatoren for lokale fiskerier er gitt som gjennomsnittlig rank av de tre delindikatorene, skalert fra 1 (lavest score) til 100 (høyest score).

Usikkerhet og begrensinger

Fiskermantallet gir et rimelig bilde på sysselsettingen i fiskeriene. Imidlertid finnes det enkelte aktive fiskere som ikke trenger å være registrert her, for eksempel fiskere som er minoritetseiere i fiskefartøy eller jobber som mannskap.

Antall fartøy under 11 meter er et relativt komplisert mål som er påvirket av en rekke forhold. Disse fartøyene har ikke vært en del av strukturkvoteordningen, som innebærer en reduksjon i kapasiteten til fiskeflåten og en effektivisering av de gjenværende fartøyene. Derfor har nedgangen i antall fartøyer i denne gruppen vært mindre enn nedgangen i de andre gruppene i kystflåten.

Imidlertid har sjarkflåten vært en del av den såkalte samfiskeordningen, som innebærer at kvoter fordelt på to fartøy kan slås sammen og fiskes fra ett fartøy. Dette betyr at en del av sjarkflåten, i praksis de eldste og minst effektive fartøyene, har vært mer eller mindre inaktive.

Fangst- og landingsdataene fra Fiskeridirektoratet er svært detaljerte. Angivelsen av lokasjon av fangst er imidlertid noe usikker, spesielt for fangster tilbake i tid og for fangstoperasjoner som går over store områder. Vi benytter oss kun av data fra 2019, og den store mengden data tilsier at vi har et rimelig bilde av fordeling av fangster mellom kommuner. Tallene for verdi av fangst i hver enkelt kommune vil imidlertid være beheftet med noe usikkerhet.

Kilder