Mer plast i havet

Det er beregnet at mellom 7 og 10% av all plast som produseres i verden ender opp i havet. Dyr kan sette seg fast i plasten, de kan spise plast som kan skade mage og tarmsystemet og gi en falsk metthetsfølelse, og de kan få i seg skadelige kjemikalier som er i plasten.

Utslippene av plast øker og fyller havene

Økende mengde plast i havet er knyttet til økt plastforbruk og dårlig avfallshåndtering. Utslipp av plast er et spesielt stort problem i lavinntektsland og land med fremvoksende økonomier hvor håndtering av avfall ofte er svak eller fraværende.

Fra 1950 til 2015 økte den globale produksjonen av plast eksponentielt fra 2 til 380 millioner tonn. Dette gir en årlig vekstrate på 8,4%, noe som er 2,5 ganger høyere enn den økonomiske veksten. Plastforbruket øker altså raskere enn veksten i den globale økonomien, og plastforsøpling vil øke ytterligere, hvis ikke avfallshåndtering og gjenvinning bedres betraktelig.

Problemet er at plasten ikke forsvinner. Dermed fylles havene opp med mer og mer plast for hvert år som går. Det er beregnet at det fram til 2015 ble produsert totalt 6,3 milliarder tonn plastavfall. Av dette ble 9% gjenvunnet, 12% brent, og 4900 millioner tonn har endt opp i fyllinger eller i miljøet. Av dette har et sted mellom 440 og 630 millioner tonn funnet veien til havet. Til sammenligning høster verdens fiskerier om lag 90 millioner tonn fisk og skalldyr hvert år.

Plastavfall er arbeidskrevende og forurensende å gjenvinne, og plastavfall fra rike vestlige land blir ofte eksportert til land med fremvoksende økonomier i sørøst Asia. I 2018 ble 1,18 millioner tonn plastavfall fra Europa eksportert til land i Asia. I disse landene har det vært relativt rimelig å sortere, vaske og granulere plasten for gjenvinning.

Denne virksomheten er svært forurensende, først og fremst gjennom utslipp og lekkasjer av frasortert plast, utslipp av giftige avgasser fra åpen brenning av plastavfall, og uregulert utslipp av kjemikalier fra vaskeprosessen. Kina stengte derfor for import av forurensende plastavfall i 2017. Resultatet var en rask økning av import av plastavfall i land som Malaysia, Indonesia, Vietnam og Thailand.

For å stanse uregulert handel og forurensing, ble plastavfall inkludert i Basel-konvensjonen som regulerer handel med farlig avfall i 2019. Bestemmelsen trer i kraft i januar 2021, og avtalen vil forhåpentlig føre til mer bærekraftig og mindre forurensende gjenvinning av plastavfall.

Fiskeriene er den største kilden til plastforurensing i Nord-Norge

Av plastavfall som ryddes langs strendene i Nord-Norge, stammer store deler fra fiskeriene. Totalt, langs hele norskekysten, utgjør fiskerirelatert plastavfall i størrelsesorden hundre millioner gjenstander med en vekt på titalls tusen tonn. For plastavfall som finnes på havbunnen, er fiskeriene enda mer dominerende. I åpent hav i Barentshavet ble det estimert i størrelsesorden 50 millioner fiskerirelaterte søppelgjenstander på havbunnen.

Spesielt bekymringsfullt er tap eller dumping av fiskeredskap, som driver rundt i havet eller ligger på bunnen i årevis og fanger fisk. Dette kalles spøkelsesfiske, og bidrar til lidelse og død for et ukjent antall marine dyr årlig. Fiskeridirektoratet gjennomfører hvert år et tokt som samler inn tapte fiskeredskaper langs kysten. Mellom 2014 og 2019 ble det samlet inn 4920 garn, 10 211 teiner, 35 trål/not og 377 km tau. Økt oppmerksomhet rundt spøkelsesfiske og plastforsøpling blant fiskerne, kombinert med bedre rapportering av tapte fiskeredskaper, vil forhåpentlig kunne redusere dette problemet på sikt.