Biologisk mangfold

Data er hentet fra Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, SEAPOP / Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet og MAREANO.

Indikatoren for biologisk mangfold er satt sammen av tre hovedelementer:

1) Areal av leveområder som er viktige for et høyt biologisk mangfold:

• Tareskog
• Ålegrasenger
• Bløtbunnsfjære
• Koraller

2) Areal av områder som er viktige for en bestemt dyregruppe:

• Gyteområder for fisk
• Kasteplasser og hårfellingsplasser for sel

3) Tallrikhet og artsmangfold av dyregrupper hvor vi har gode data:

• Fisk
• Sjøfugl

Overvåking og kartlegging av biologisk mangfold er komplisert og omfattende, og indikatorene presentert her omfatter kun en liten del av mangfoldet man finner langs kysten. Samlet sett vil indikatorene likevel gi et bilde på det marine biologiske mangfoldet man finner i kommunene.

Areal av viktige leveområder

Noen områder eller habitater i havet er kjent for å huse et høyt mangfold av organismer. Det er ofte områder hvor små dyr, som småfisk, fiskeyngel, pigghuder, krepsdyr, snegler og skjell finner næring, skjulesteder og et trygt oppvekstmiljø.

Ålegrasenger og tareskog er eksempler på slike habitater i grunne områder langs kysten. På dypere vann finnes enkelte steder koraller og korallrev som har en lignende funksjon.

I tillegg er bløtbunnsområder i strandsonen en del av biologisk mangfold indikatoren. Dette er områder som er rike på bunnlevende dyr som fjærmark, muslinger og skjell, og de er derfor viktige beiteområder for både fisk og fugl. Mange vadefugl, på vår- og høsttrekk, bruker bløtbunnstrender som rasteplass.

1 Tareskog

Tareskog finnes på hardbunn langs hele kysten, ned til 20-30 meters dyp. For å beregne areal av tareskog har vi brukt statistiske modeller basert på målinger og observasjoner av de to viktigste tareartene: Stortare (Laminaria hyberborea) og sukkertare (Saccharina latissima). Dette er den samme modellen som er brukt til indikatoren for Karbonlagring.

Tareskog er definert som områder med mer enn 5 planter per kvadratmeter. Effekten fra beiting av kråkeboller på tareskogen i Troms og Finnmark er tatt hensyn til i modellen for stortare, men ikke i sukkertaremodellen. Arealet av tareskog for hver kystkommune ble hentet ut fra modellen, og delindikatoren viser antall kvadratkilometer tareskog per kilometer kystlinje. Indikatoren ble rangert mellom kystkommunene, og standardisert til en skala mellom 1 (lavest forekomst) til 100 (høyest forekomst).

2 Ålegrasenger

Ålegras (Zostera marina) finnes fra tidevannsonen ned til cirka 5 meters dyp og danner grønne enger langs hele kysten. Ålegrasenger er blitt kartlagt gjennom et nasjonalt program for kartlegging av marint mangfold, som ble gjennomført mellom 2003 og 2019. Kartleggingen er gjennomført etter metoden beskrevet i DN-håndbok 19, og resultatene av kartleggingen vises i Naturbase.

Data over arealet av ålegrasenger ble hentet ut for hver kystkommune i Nord-Norge, og indikatoren viser antall kvadratmeter ålegraseng per kilometer kystlinje i kommunen. Indikatoren ble rangert mellom kystkommunene og standardisert til en skala mellom 1 (lavest forekomst) til 100 (høyest forekomst).

3 Bløtbunnsfjære

Bløtbunnsfjære finnes i strandsonen, der bunnen består av mudder, sand og/eller leire. Bløtbunnsområder i strandsonen har, slik som ålegrasenger, blitt kartlagt gjennom et nasjonalt program for kartlegging av marint mangfold, som ble gjennomført mellom 2003 og 2019. Kartleggingen er gjennomført etter metoden beskrevet i DN-håndbok 19, og resultatene av kartleggingen vises i Naturbase. Noen av disse områdene er også vernet og har status som internasjonalt viktige områder under Ramsar-konvensjonen.

Data over arealet av bløtbunnsfjære ble hentet ut for hver kystkommune i Nord-Norge, og indikatoren viser antall kvadratmeter bløtbunnsfjære per kilometer kystlinje i kommunen. Indikatoren ble rangert mellom kystkommunene og standardisert til en skala mellom 1 (lavest forekomst) til 100 (høyest forekomst).

4 Koraller

Koraller og korallrev i Nord-Norge består hovedsakelig av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa, og i Norge er de funnet på mellom 40 og 400 meters dyp. Koraller og korallrev i Norge er ikke like godt kartlagt som ålegras og tareskog. Rundt 600 korallrev er dokumentert, men etter flere år med kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet er det blitt tydelig at det er langt flere -kanskje tusenvis langs kysten.

Til denne delindikatoren har vi brukt data fra MAREANO over korallrev som er dokumentert med høyoppløselige kart eller videoundersøkelser. Siden kartleggingen av korallrev i Norge fortsatt er relativt mangelfull, finnes det ikke noen estimater på korallrevenes utbredelse. Observasjonene er registrert som punkter på et kart, og vi har hentet ut antall registreringer per kommune. Delindikatoren viser antall observerte korallrev per kvadratkilometer sjøareal. Indikatoren ble rangert mellom kystkommunene, og standardisert til en skala mellom 1 (lavest forekomst) til 100 (høyest forekomst).

Areal av viktige områder for fisk og sel

Noen marine område er spesielt viktige for dyregrupper med nøkkelfunksjoner i kystøkosystemet.

5 Gyteområder for fisk

Gyteområder er områder langs kysten som er viktige for at fisk skal kunne formere seg. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har samlet inn informasjon om gytefelt gjennom feltundersøkelser og intervjuer av fiskere og andre som er kjent lokalt. For hvert område er det beskrevet hvilken art som gyter og i hvilken tidsperiode gytingen finner sted.

Registrerte gytefelt vises i Fiskeridirektoratets karttjeneste. Delindikatoren viser summen av arealet av gyteområdene for alle de registrerte fiskeartene per sjøareal i hver kommune. Indikatoren ble rangert mellom kystkommunene og standardisert til en skala mellom 1 (lavest andel gyteområde) til 100 (høyest andel gyteområde).

6 Kasteplasser og hårfellingsplasser for sel

Kystselene havert (Halichoerus grypus) og steinkobbe (Phoca vitulina) oppholder seg på land i perioden når de føder unger (kaster) og når de feller pels. De bruker gjerne faste områder på land, som de kommer tilbake til år etter år. Disse områdene er derfor viktige for å opprettholde bestandene av kystsel. For denne delindikatoren har vi brukt et kart-datasett fra Havforskningsinsituttet over viktige kaste- og hårfellingsplasser som brukes ved telling av selbestandene.

Denne informasjonen brukte vi til å 1) telle antall plasser for hver art i hver kommune, og 2) beregne arealet av det nærmeste havområdet rundt plassene innenfor 10 km. Antall plasser for hver art per kilometer kystlinje og areal for hver art per sjøareal, ble brukt som indikatorer for hver art. For å standardisere indikatorene ble de rangert mellom kystkommunene. For å beregne en samlet selindikator, tok vi gjennomsnittet av de fire delindikatorene og foretok en endelig rangering mellom kystkommunene, standardisert til en skala mellom 1 (lavest selindikator) til 100 (høyest selindikator).

Områder med høyt mangfold av fisk og sjøfugl

7 Tallrikhet og artsmangfold av fisk

Informasjon om tettheter og antall arter av fisk blir samlet inn hvert år gjennom Havforskningsinstituttets tokt langs kysten fra Stad til Varanger (Økokysttoktet). Toktet foregår i perioden oktober-november, og det gjøres prøvetakinger langs hele kyststrekningen. For denne delindikatoren har vi brukt informasjon fra bunntrål, som vi har data fra i perioden 2000 til 2019. Både tallrikhet og antall arter er beskrivende for mangfoldet av bunnlevende fisk. For hver kommune har vi beregnet: 1) antall fisk, dvs. gjennomsnittlig antall fisk fanget per nautisk mil trålet, og 2) antall arter, dvs. gjennomsnittlig antall arter fanget per 10 tråltrekk.

For å få tilstrekkelig antall tråltrekk per kommune, ble beregningene gjort over femårsperioder. I indikatoren bruker vi data fra perioden 2015-19. Selv med sammenslåing av år var det noen kommuner som manglet datagrunnlag for å kunne gjøre beregningene. Vi lot disse kommunene få en gjennomsnittsverdi fra nabokommunene for både antall arter og antall fisk.

For å standardisere indikatorene for antall fisk og antall arter, ble de rangert mellom kystkommunene. En samlet fiskeindikator ble beregnet ved å rangere gjennomsnittet av indikatorene for antall fisk og antall arter, og standardisere til en skala mellom 1 (lavest fiskeindikator) til 100 (høyest fiskeindikator).

8 Tallrikhet og artsmangfold av sjøfugl

Sjøfugl langs kysten av Norge blir overvåket og kartlagt gjennom SEAPOP-programmet. Basert på kartleggingsdata fra SEAPOP, hentet vi data over hekkebestander for alle registrerte sjøfugl i Nord-Norge. Datasettet er inndelt i kjente hekkelokaliteter, og vi hentet ut data fra siste telling.

For hver kystkommune har vi fra disse observasjonene summert: 1) totalt antall hekkende sjøfugl per sjøareal, og 2) antall sjøfuglarter. Både antall arter og tallrikheten av hekkende sjøfugl er beskrivende for mangfoldet av sjøfugl, og vi har kombinert de to verdiene. For å standardisere indikatorene for tallrikhet og antall arter, ble de rangert mellom kystkommunene. En samlet sjøfuglindikator ble beregnet ved å rangere gjennomsnittet og standardisere til en skala mellom 1 (lavest sjøfuglindikator) til 100 (høyest sjøfuglindikator).

Beregning av indikatoren for biologisk mangfold

Den endelige indikatoren for biologisk mangfold er gjennomsnittet av de 8 delindikatorene. Gjennomsnittet er rangert og normalisert til en skala mellom 1 (lavest biologisk mangfold) til 100 (høyest biologisk mangfold). Det betyr at en kommune med en verdi nært 100, er blant de kommunene i Nord-Norge som, relativt til eget sjøareal, har store områder av tareskog, ålegrasenger, bløtbunnsfjære, korallrev, og gyteområder, mange viktige områder for sel, og høyt mangfold av fisk og sjøfugl.

Begrensninger og usikkerhet

Indikatoren for biologisk mangfold måler utbredelse av områder som er viktige for biologisk mangfold, og mangfold av sjøfugl og fisk. De åtte delindikatorene representerer ulike sider av marint biologisk mangfold, de er med andre ord ikke sterkt korrelert (se boks), og de har blitt gitt lik vekt i den endelige indikatoren.

Biologisk mangfold er komplisert å måle, og krever stor innsats med hensyn til kartlegging og overvåking. Vi har hentet relevante datasett som dekker hele kysten og hvor data har blitt samlet inn på samme måte. Nye delindikatorer og dataserier, hvor man bruker samme prinsipp for datainnsamling, kan enkelt inkluderes i indikatoren.

Kartleggingen av noen av delindikatorene er fortsatt noe begrenset. Spesielt vil vi legge vekt på følgende:

• Kartlegging av korallforekomster er fortsatt mangelfull. Mange områder er ikke tilstrekkelig undersøkt -dette gjelder særlig inne i fjorder. Det betyr at det kan være kommuner som har betydelig mer koraller enn det resultatene viser.
• Karleggingen av gyteområder er fokusert på kommersielle arter, spesielt torsk. For biologisk mangfold er imidlertid alle fiskearter like viktige.
• Kartlegging av sjøfugl langs hele kysten er krevende, og gjøres normalt i en tiårs syklus. Mange data er derfor relativt gamle, og det finnes sannsynligvis en del lokaliteter som ikke er registrert.